8 Den som ser meg nå, ¬ser meg aldri igjen,kaster du et blikk på meg, ¬er jeg borte.
9 En sky løses opp og blir borte,og slik er det med den ¬som går til dødsriket,han stiger aldri opp igjen.
10 Han får ikke vende tilbake ¬til sitt hus,hans hjemsted ser ham ¬aldri mer.
11 Så legger jeg heller ikke bånd ¬på min munn,men jeg vil tale ¬med angst i sinnetog klage i bitter sjelekval.
12 Er jeg et hav eller havuhyresiden du setter vakt over meg?
13 Når jeg sier: ¬«Sengen skal være min trøst,mitt leie skal dempe min klage,»
14 da skremmer du meg ¬med drømmerog gjør meg redd med syner.