14 Hans trygghet henger ¬i tynne tråder,han setter sin lit til spindelvev.
15 Han støtter seg til sitt eget hus,men det holder ikke;han klynger seg til det, ¬men det står ikke støtt.
16 Han står som et frodig tre ¬i solen,grenene brer seg ut over hagen.
17 Røttene fletter seg inn ¬i en steinrøys,haker seg fast mellom steinene.
18 Men rives han bort fra det sted ¬hvor han bodde,kjennes det ikke ved ham: ¬«Jeg har ikke sett deg.»
19 Se, slik tar hans livsløp slutt,og en annen gror opp av jorden.
20 Se, Gud vil aldri vise bortden som er hel i sin ferd;men ugjerningsmenn ¬tar han ikke i hånden.