1 Hvorfor er du så langt borte, ¬Herre,hvorfor skjuler du deg ¬i trengselstider?
2 De gudløse jager ¬i sitt hovmod en stakkar,men fanges selv ¬ved de knep de fant på.
3 Den gudløse skryter ¬av sin grådige lyst,den griske forbanner ¬og ringeakter Herren.
4 Den gudløse sier ¬med hovmodig mine:«Han krever meg ikke ¬til regnskap!Det er ingen Gud.» ¬Slik tenker han alltid.
5 Han har lykken med seg ¬i alt han gjør;dine dommer er altfor høye ¬for ham.Han blåser av alle ¬sine motstandere.
6 Han sier med seg selv: ¬«Jeg skal ikke rokkes,og aldri skal jeg lide nød.»
7 Hans munn er full ¬av forbannelse,full av svik og vold;han har urett og ondskap ¬på tungen.
8 Han ligger på lur ved gårdeneog dreper i hemmelighet ¬skyldfrie folk.Han speider etter ¬sitt vergeløse offer;
9 han ligger på lur ¬som løven i krattetog vil gripe stakkaren ¬fra sitt bakhold,fange ham og ta ham i garnet.
10 Han dukker seg ned ¬og krøker seg sammen,den vergeløse faller ¬for hans overmakt.
11 «Gud glemmer,» ¬sier han med seg selv,«han skjuler sitt ansikt ¬og ser aldri.»
12 Herre, reis deg! ¬Gud, løft din hånd,glem ikke de hjelpeløse!
13 Hvorfor skal de gudløse ¬ringeakte Gudog si med seg selv:«Du krever ikke til regnskap?»
14 Du ser jo både møye og sorg,du ser det alt ¬og tar det i din hånd.Den vergeløse ¬kan overgi seg til deg,for du er den farløses hjelper.
15 Bryt makten til den ¬som er gudløs og ond,krev ham til regnskap ¬for hans ondskap,så den ikke finnes mer.
16 Herren er konge ¬for evig og alltid,fremmede folk skal ryddes ut ¬av hans land.
17 Herre, du hører ¬hva de hjelpeløse ønsker,du vender øret til ¬og gir dem mot.
18 De farløse og undertryktehjelper du til deres rett.Menneskene som er av jorden,skal ikke lenger volde skrekk.