1 Ved Babylons elver, ¬der satt vi og gråtnår vi tenkte på Sion.
2 På piletrærne der i landetlot vi harpene våre henge.
3 Der bad de oss synge,de som holdt oss fanget;de som plaget oss, krevde glede:«Syng for oss av Sions sanger!»
4 Hvordan kan vi synge ¬Herrens sangher på fremmed jord?
5 Nei, glemmer jeg deg, ¬Jerusalem,da la min høyre hånd bli glemt!
6 La tungen henge fast ved ganenhvis jeg ikke minnes deg,hvis jeg ikke setter Jerusalemhøyere enn min største glede!
7 Herre, kom Jerusalems ¬ulykkesdag i hu,og Edoms sønner som sa: ¬«Riv ned!Ja, riv ned til grunnen!»
8 Babels datter, du som er herjet,sæl er den som gir deg gjengjeldfor det du har gjort mot oss.
9 Sæl er den ¬som tar dine småbarnog knuser dem mot berget!