1 Til korlederen. Etter «Vitnesbyrdets lilje». En miktam. Til lærdom. Av David,
2 den gang han lå i strid med arameerne fra Mesopotamia og arameerne fra Soba, og Joab drog tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen mann.
3 Gud, du har forkastet oss ¬og slått oss.Du var harm, ¬men reis oss nå opp igjen!
4 Du lot landet skjelve og revne.Bøt det som er brutt! ¬Det står for fall.
5 Du lot ditt folk få lide hardt,og gav oss en vin så vi ravet.
6 Men for dem som frykter deg,har du reist et banner;dit kan de flykte for buen. Sela
7 Hjelp oss med din høyre hånd,svar oss, så dine kjære ¬blir berget.
8 Gud har talt i sin helligdom:«Med jubel vil jeg skifte ut ¬Sikemog måle opp Sukkot-dalen.
9 Meg tilhører Gilead ¬og Manasse,Efraim er hjelmen på mitt hode,og Juda er min herskerstav.
10 Men Moab er mitt vaskefat,på Edom kaster jeg min sko.Jeg triumferer ¬over Filisterlandet.»
11 Hvem fører meg ¬til festningsbyen,hvem leder meg til Edom?
12 Er det ikke du, Gud, ¬som forkastet ossog ikke drog ut ¬med våre hærer?
13 Hjelp oss nå mot fienden!Her duger ikke ¬menneskers hjelp.
14 Med Guds hjelp ¬skal vi gjøre storverk.Han vil tråkke våre fiender ned.