1 Til korlederen. En Davids-salme.
2 Jeg ventet og håpet på Herren,han bøyde seg til meg ¬og hørte mitt rop.
3 Han drog meg opp ¬av fordervelsens grav,opp av den dype gjørmen.Han satte mine føtter på fjellog lot meg gå med faste skritt.
4 Han la i min munn en ny sang,en lovsang for vår Gud.Mange skal se det og frykteog sette sin lit til Herren.
5 Salig er den mann ¬som stoler på Herrenog ikke holder seg til de stolte,til dem som faller fra i løgn.
6 Herre, min Gud,mange under har du gjort,og mange tanker har du ¬til vårt beste;ingen kan måle seg med deg.Vil jeg tale og fortelle om dem,er de så mange ¬at de ikke kan telles.
7 Slaktoffer og gave ¬bryr du deg ikke om,– du har åpnet mitt øre;brennoffer og syndoffer ¬krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.I bokrullen er det skrevet ¬om meg.
9 Å gjøre din vilje, Gud, ¬er min lyst,jeg har din lov i mitt hjerte.»
10 Jeg forkynte budskapet ¬om frelseni den store forsamling.Jeg lukket ikke mine lepper;Herre, det vet jo du.
11 Din rettferd holdt jeg ikke ¬for meg selv,jeg talte om din troskap ¬og frelse.Din miskunn og sannhet ¬forkynte jegi den store forsamling.
12 Herre, du vil ikketa din barmhjertighet fra meg.Din miskunn og din sannhetskal stadig verne meg.
13 For jeg er omgitt ¬av talløse trengsler,mine misgjerninger ¬tar meg igjen,– jeg kan ikke lenger ¬løfte blikket;de er flere enn hårene ¬på mitt hode.Motet har sviktet meg.
14 Vis meg velvilje, Herre, ¬og fri meg ut!Skynd deg å hjelpe meg, Herre!
15 La alle som står meg etter livet,bli til spott og spe!La dem som ønsker ¬å ødelegge meg,trekke seg tilbake med vanære!
16 De som håner meg ¬og roper «ha-ha»,skal stivne av skrekk og skam.
17 Men la alle som søker deg,fryde og glede seg i deg!La dem som elsker din frelse,alltid si: «Stor er Herren!»
18 Jeg er hjelpeløs og fattig,men Herren har omsorg ¬for meg.Du er min hjelper ¬og redningsmann;dryg ikke lenger, min Gud!