1 En klagesalme av David. Han sang den for Herren på grunn av den meldingen Kusj fra Benjamin hadde brakt ham.
2 Herre, min Gud, ¬jeg tar min tilflukt til deg.Frels meg og fri meg ¬fra alle som jager meg,
3 så de ikke, likesom en løve,river meg sund ¬og drar meg bort– uten at noen berger meg.
4 Herre, min Gud, ¬har jeg handlet slikat det er urett i mine hender,
5 har jeg gjort ondt mot min vennog ranet min motstander ¬uten grunn,
6 da kan fienden jage meg ¬og nå meg,trampe meg levende til jordenog kaste min ære i støvet. Sela
7 Reis deg, Herre, i din vrede,stå opp mot dem ¬som raser imot meg!Våkn opp, min Gud, ¬du som stevner til doms.
8 La skaren av folkeslag ¬samles omkring degog ta ditt sete høyt over dem.
9 Herre, du som dømmer folkene,hjelp meg til min rett,for jeg er rettskaffen ¬og hel i min ferd.
10 Gjør ende på ¬de gudløses ondskap,men la den rettferdige ¬bli stående!Du som prøver hjerter og nyrer,du er en rettferdig Gud.
11 Gud er mitt vernende skjold,han frelser de oppriktige ¬av hjertet.
12 Gud er en rettferdig dommer,en Gud som feller dom ¬hver dag.
13 Sannelig, ¬fienden kvesser sverdet igjen,spenner buen og sikter.
14 Men han rammes selv ¬av de drepende våpenog de brennende piler ¬han gjør i stand.
15 Se, han er svanger ¬med ondskap,har unnfanget udåd ¬og føder svik.
16 Han har gravd et hull ¬og gjort det dypt,men faller selv ¬i den graven han grov.
17 Den udåd han har planlagt,kommer over hans eget hode,voldsferden rammer ¬hans egen panne.
18 Jeg priser Herren ¬for hans rettferdog lovsynger navnet til Herren, ¬Den Høyeste.