1 En bønn. Av David.Hør, Herre, ¬du rettferdige Gud,lytt til mitt rop ¬og merk min bønnfra lepper som er uten svik.
2 La meg frikjennes ¬ved din dom!Dine øyne ser jo ¬hva som er rett!
3 Om du prøver mitt hjerteog gransker det om natten,ja, om du prøver meg med ild,finner du ikke noe skjendig ¬hos meg.Jeg syndet ikke med min munn,
4 slik mange mennesker gjør.Etter det ord du har talt,holdt jeg meg borte ¬fra røverstier.
5 Jeg fulgte i dine sporog gikk med faste skritt.
6 Jeg roper til deg, ¬for du svarer meg, Gud.Vend øret til meg ¬og hør mine ord!
7 Vis din godhet ¬i underfull gjerning!Du frelser dem ¬som flykter for fienderog søker tilflukt ¬ved din høyre hånd.
8 Vokt meg som din øyesten,skjul meg i skyggen ¬av dine vinger
9 for ugudelige ¬som overfaller meg,for dødsfiender ¬som omringer meg.
10 De har lukket sitt harde hjerteog tatt hovmodige ord ¬i sin munn.
11 Nå omringer de meg ¬hvor jeg går,de tar sikte på å slå meg ¬til jorden.
12 De ligner en rovgrisk løve,en ungløve som ligger på lur.
13 Reis deg, Herre! ¬Gå imot fiendenog tving ham i kne!Fri meg fra nidingen ¬med ditt sverd!
14 Fri meg, Herre, med din håndfra mennesker i denne verdensom alt har fått sin lønn i livet.Fyll dem med det ¬du har tiltenkt dem,så deres sønner blir metteog overgir resten til sine barn!
15 Men jeg skal i rettferd ¬få se ditt ansikt;når jeg våkner, skal jeg mettesved synet av din skikkelse.