1 Til korlederen. Av David. En salme.Min Gud, som jeg lovsynger, ¬vær ikke taus!
2 Nå åpner de gudløse munnen ¬mot meg,en munn som er full av svik.De taler til meg ¬med løgnaktig tunge,
3 omringer meg med hatefull taleog kjemper mot meg ¬uten grunn.
4 Til gjengjeld for min kjærlighetanklager de meg; men jeg ber.
5 De gjengjelder godt med ondtog gir hat igjen ¬for min kjærlighet.
6 Overgi min motstander ¬til en gudløs,la en anklager stå ¬ved hans høyre side!
7 La ham gå domfelt fra retten,la hans bønn bli regnet ¬som synd!
8 La hans levedager bli fåog en annen overta ¬hans embete.
9 La hans barn bli farløseog hans kone bli enke.
10 La barna streife omkring ¬og tigge,gå tiggergang fra ødelagt hjem!
11 Alt han eier, skal en ågerkar ta;og fremmede skal ranefrukten av hans strev.
12 Ingen skal vise ham ¬troskap mereller ynkes ¬over hans farløse barn!
13 Hans etterkommere ¬skal ryddes ut,deres navn skal utslettes ¬i neste slektledd.
14 Herren skal minnes ¬hans fedres skyld,hans mors synd ¬skal ikke tas bort.
15 Herren skal stadig ¬ha dem for øye,minnet om dem ¬skal utslettes fra jorden.
16 Han tenkte jo aldri ¬på å vise troskap,men forfulgte ¬de arme og fattige,og de motløse ville han drepe.
17 Han elsket å forbanne– la ham selv bli forbannet!Han brydde seg ikke ¬om å velsigne– la ham aldri bli velsignet!
18 Han tok forbannelse på ¬som en kledning,– la den trenge inn ¬i hans kropp som vann,inn i hans knokler som olje!
19 La den bli som en kappe ¬han hyller seg i,som et belte ¬han stadig binder om seg.
20 La dette være Herrens lønnfor dem som anklager megog taler ondt imot meg!
21 Men, Herre, du min Herre,gjør vel mot meg ¬for ditt navns skyld!Berg meg i din godhet ¬og trofasthet!
22 Jeg er jo arm og fattig,mitt hjerte er såret ¬i min barm.
23 Jeg svinner som skyggen ¬når dagen heller;som en gresshoppe ¬feies jeg vekk.
24 Knærne svikter fordi jeg faster,min kropp tørker inn ¬av mangel på olje.
25 Jeg er blitt til spott for dem,de rister på hodet ¬når de ser meg.
26 Hjelp meg, Herre, min Gud,frels meg i din miskunn!
27 Så skal de merke din hånd ¬bak detteog skjønne at du har gjort det, ¬Herre.
28 Om de forbanner, velsigner du.Om de reiser seg mot meg, ¬blir de til skamme,og din tjener kan glede seg.
29 La mine fiender kle seg ¬i skjenselog hylle seg i skam ¬som i en kappe!
30 Så vil jeg takke Herren ¬med lovsang,midt i mengden ¬vil jeg prise ham.
31 For han står ¬ved den fattiges side,for å hjelpe ham mot dem ¬som dømmer ham.