1 Til korlederen. Etter Jedutun.En Asaf-salme.
2 Jeg roper høyt til Gud,jeg roper til Gud, ¬og han hører meg.
3 I trengselstider ¬søker jeg til Herren.Om natten strekker jeg ut ¬min hånd,og den blir ikke trett.Min sjel lar seg ikke trøste.
4 Jeg tenker på Gud og sukker;jeg grubler ¬og kjenner meg kraftløs. Sela
5 Hele natten ¬holder du meg våken.Jeg er så urolig, ¬jeg kan ikke tale.
6 Jeg tenker på gamle dager,og minnes fjerne år.
7 Om natten strever jeg ¬med tanker,jeg grubler, min ånd gransker.
8 Vil Herren forkaste oss for alltidog aldri vise sin godvilje mer?
9 Er hans trofasthet for evig slutt,har hans ord forstummet ¬for alle slekter?
10 Kan Gud ha glemt å være nådig,har han i vrede ¬lukket for sin miskunn? Sela
11 Jeg sier: «Det piner megat Den Høyeste har trukket ¬sin hånd tilbake.»
12 Jeg minnes Herrens gjerninger,minnes de under du gjorde før.
13 Jeg tenker på hver dåd ¬du gjorde,og grunner på dine storverk.
14 Gud, i hellighet går du fram.Hvor er en gud så stor ¬som Herren?
15 Du er den Gud som gjør under,blant folkene ¬har du vist din kraft.
16 Med velde løste du ut ditt folk,både Jakobs og Josefs ¬sønner. Sela
17 Vannmassene fikk se deg, Gud;vannet så deg og skalv,ja, havdypet skalv av skrekk.
18 Regnet strømmet fra skyene,tordenen drønnet ¬fra skydekt himmel,og dine lyn fór av sted ¬som piler.
19 Din torden rullet som vognhjul,lynene lyste opp jordens krets;jorden ristet og skalv.
20 Din vei gikk gjennom sjøen,din sti gjennom veldig vann;men ingen kjente dine fotspor.
21 Du førte ditt folk som en hjordved Mose og Arons hånd.