1 Til korlederen. Etter «Mut labbén». En Davids-salme.
2 Jeg vil takke deg, Herre, ¬av hele mitt hjerteog fortelle om alle dine under.
3 Jeg vil glede og fryde meg i degog lovsynge ditt navn, ¬du Høyeste.
4 Mine fiender trakk seg tilbake,de snublet og omkom ¬for ditt åsyn.
5 Ja, du har ført min sak ¬og min strid,har satt deg på tronen, ¬du rettvise dommer.
6 Du truet folkeslag, ¬gjorde ende på de ondeog utslettet deres navn for evig.
7 Fienden er ferdig, ¬ødelagt for alltid;folk drev du ut av byene,og ingen minnes dem mer.
8 Herren troner til evig tid,han har reist sitt dommersete.
9 Han dømmer verden ¬med rettferd,feller rettvis dom over folkeslag.
10 Herren er en borg ¬for de undertrykte,en borg i trengselstider.
11 De som kjenner ditt navn, ¬har tillit til deg,for du svikter ikke dem ¬som søker deg, Herre.
12 Syng for Herren, ¬som bor på Sion,kunngjør hans storverk ¬blant folkene!
13 Han straffer dem ¬som er skyldige i drap,men tar seg av de hjelpeløseog glemmer ikke deres skrik.
14 Vær meg nådig, Herre, ¬og se den nødsom mine fiender ¬har voldt meg.Du fører meg opp ¬fra dødens porter
15 så jeg kan fortelle ¬om alle dine storverkog juble over din frelse ¬i Sions porter.
16 Folkeslag sank ¬i den graven de grov,deres føtter ble fanget ¬i garnet de spente ut.
17 Herren åpenbarte seg ¬og holdt dom;de gudløse ble fanget ¬i sin egen gjerning. HiggajonSela
18 Til dødsriket skal de gudløse fare,alle folkeslag som glemmer Gud.
19 Men de fattige blir ikke glemt ¬for alltid,de hjelpeløse er ikke ¬for evig uten håp.
20 Herre, reis deg!La ikke mennesker få makten,la folkeslag få sin dom ¬for ditt åsyn!
21 Herre, la folkene rammes ¬av redsel,så de skjønner ¬at de bare er mennesker. Sela