1 Til korlederen. For Jedutun.En Davids-salme.
2 Jeg tenkte: «Jeg vil ta meg i vareså jeg ikke synder med tungen;jeg vil holde min munn i tømmeså lenge de gudløse ser meg.»
3 Så ble jeg målløs og stille,jeg var taus ¬og hadde det ikke godt.Min smerte var så bitter,
4 jeg ble het om hjertet;jeg stønnet, ¬og det brant som ild.Da tok jeg til orde og sa:
5 «Lær meg, Herre, ¬å kjenne min utgang,mine tilmålte dager, ¬hvor få de er,så jeg kan skjønne ¬hvor forgjengelig jeg er.»
6 Se, dagene du har gitt meg, ¬er få,min levetid er ingenting ¬i dine øyne.Ja, alle mennesker ¬er som et pust, Sela
7 som en skygge går de sin vei.De strever og stønner ¬til ingen nytte,de samler, men vet ikke ¬hvem som får det.
8 Og nå, hva skal jeg vente på, ¬Herre?Mitt håp står bare til deg.
9 Så fri meg fra alle mine synder!Gjør meg ikke til spott ¬for dårer!
10 Jeg tier ¬og åpner ikke min munn,for det er du ¬som har laget det slik.
11 Ta bort den plagen ¬du la på meg!Jeg går til grunne ¬når du slår med din hånd.
12 Når du refser og tukter ¬en mann for hans synd,da ødelegger du hans stas,som når møllen eter opp tøy.Ja, alle mennesker er ¬som et pust. Sela
13 Hør min bønn, Herre, ¬lytt til mitt rop,og vær ikke taus når jeg gråter!For jeg er en gjest hos deg,en fremmed ¬som alle mine fedre.
14 Ta ditt blikk fra meg, ¬så lyser jeg opp,før jeg går bort ¬og ikke er mer.