1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
2 Hør dette, alle folkeslag,lytt, alle som bor i verden,
3 både høy og lav, rik og fattig!
4 Min munn skal tale vise ord,forstandige er mine tanker.
5 Jeg bøyer mitt øre ¬til visdomsordog løser min gåte ¬til toner fra lyren.
6 Hvorfor skal jeg frykte ¬i onde dager,når jeg er omgitt ¬av svikeres ondskap?
7 De setter sin lit til sitt godsog brisker seg ¬av sin store rikdom.
8 Ingen kan løse ut sin brorog gi Gud løsepenger for ham,
9 – det ble for dyrt ¬å frikjøpe hans liv,det må en oppgi for alltid –
10 så han kunne leve evigog aldri gå i sin grav.
11 Nei, han ser ¬at selv vismenn må dø,dårer og tåper ¬går alle til grunneog etterlater sitt gods til andre.
12 Graven blir deres hjem for evig,deres bolig fra slekt til slekt,enda de samlet seg åker og eng.
13 Med all sin herlighetkan mennesket ikke leve ¬for alltid,likesom dyrene må det dø.
14 Slik går det med dem ¬som stoler på seg selv,det blir slutten for allesom er tilfreds ¬med sine egne ord. Sela
15 Som en saueflokk ¬drar de til dødsriket,døden er deres hyrde.De rettsindige skal rå over demnår morgenen bryter fram.Deres skikkelse ¬går i oppløsning,i dødsriket skal de ha sin bolig.
16 Men Gud vil fri meg ut ¬av dødsrikets vold;for han vil ta meg til seg. Sela
17 Vær ikke redd ¬om en mann blir rik,om velstanden øker i hans hus!
18 For når han dør, ¬får han ingenting med,rikdommen følger ham ikke ¬i graven.
19 Han kan prise seg lykkelig ¬her i livet:«Folk roser deg, ¬for du gjør det godt.»
20 Likevel går han til sine fedreog får aldri mer se lyset.
21 Med all sin herlighetskjønner mennesket ingen ting,likesom dyrene må det dø.