1 En sang. En Asaf-salme.
2 Gud, hold deg ikke i ro,vær ikke taus og stille, Gud!
3 For se, dine fiender er i opprør,de som hater deg, løfter hodet.
4 De legger lumske planer ¬mot ditt folk,de rådslår sammen ¬mot dem du verner:
5 «Kom, la oss utslette dem ¬som folk,så ingen lenger minnes ¬Israels navn!»
6 De holder råd og blir enige,så slutter de et forbund ¬mot deg:
7 de som bor ¬i Edoms og Ismaels telt,moabittene og hagrittene,
8 Gebal, Ammon og Amalek,filisterne og de som bor i Tyrus;
9 selv Assur slutter seg til demog låner sin arm ¬til Lots sønner. Sela
10 Gjør med dem ¬som med Midjan,med Sisera og Jabin ¬ved Kisjon-bekken!
11 De ble utryddet ved En-Dorog ble til gjødsel på marken.
12 La det gå deres stormenn ¬som Oreb og Se’eb,og alle deres fyrster ¬som Sebah og Salmunna!
13 For de sier: ¬«Vi vil ta Guds boliger i eie.»
14 Min Gud, la dem bli ¬lik en virvlende tistel,lik halmstrå som fyker ¬for vinden!
15 Som ilden brenner opp en skog,og flammene setter fjell i brann,
16 slik må du jage dem ¬med ditt uværog skremme dem ¬med din storm.
17 La skamrødmen dekke ¬deres ansikt, Herre,slik at de spør etter ditt navn.
18 La dem skjemmes ¬og skremmes for alltid,la dem vanæres ¬og gå til grunne!
19 Måtte de skjønne at du alene,du som har navnet Herren,er Den Høyeste ¬over hele jorden.