1 En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
2 Jeg roper høyt til Herrenog ber ham ydmykt om nåde.
3 Jeg øser ut min klage for ham,forteller ham om min nød.
4 Når min ånd er uten kraft,vet du hvordan jeg har det. På veien der jeg ferdes,legger de skjulte snarer for meg.
5 Jeg ser til høyre og speider,men det er ingen ¬som kjennes ved meg.Jeg har ikke noen utvei mer,ingen bryr seg om meg.
6 Jeg roper til deg, Herre,og sier: Du er min tilflukt,min lodd i de levendes land.
7 Lytt til mitt klagerop,for jeg er liten og hjelpeløs!Fri meg fra dem ¬som forfølger meg,de er blitt for sterke for meg!
8 Før meg ut av fengslet,så jeg kan prise ditt navn!De rettferdige venter påat du skal gjøre vel imot meg.