1 Til korlederen.Av David, Herrens tjener.
2 Synden hvisker sine ordtil den gudløse, ¬dypt i hans hjerte.Frykt for Gud vet han ikke av.
3 Når han ser på seg selv, ¬blir han smigret,han finner ikke noen synd ¬å hate.
4 De ord han taler, ¬er løgn og svik.Han har sluttet ¬å handle klokt og godt.
5 Han ligger og tenker ut ¬ondskap.Han slår inn på en vei ¬som ikke er god,og viser ikke det onde fra seg.
6 Herre, til himmelen ¬rekker din miskunn,din trofasthet når til skyene.
7 Din rettferd ¬er som mektige fjell,som det store havdyp ¬er dine dommer.Du berger mennesker og dyr.
8 Herre, hvor dyrebar ¬din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud,søker menneskebarna ly.
9 De får spise seg mette ¬av det beste i ditt hus,du lar dem drikke ¬av din gledes bekk.
10 For hos deg er livets kilde,i ditt lys ser vi lys.
11 La din miskunn varefor dem som kjenner deg,og din rettferd ¬for de oppriktige av hjertet.
12 La ikke de stolte ¬tråkke meg ned,de gudløse jage meg bort!
13 Så skal ugjerningsmennene ¬falle;de skal støtes ned ¬og ikke reise seg mer.