1 Av David, den gang han var hos Abimelek og lot som om han var gal, så han ble jaget bort og slapp unna.
2 Jeg vil alltid prise Herrenog stadig lovsynge ham.
3 Jeg roser meg av Herren;de hjelpeløse blir gladenår de hører det.
4 La oss sammen hylle Herrenog prise hans store navn!
5 Jeg søkte Herren, ¬og han svarte meg,fra alt som skremte, ¬berget han meg.
6 Se opp til ham og strål av glede,så skal dere aldri rødme ¬av skam!
7 En stakkar ropte, ¬og Herren gav svar,han frelste ham ¬ut av alle trengsler.
8 Herrens engel slår leirtil vern om dem ¬som frykter Herren,og frir dem ut av fare.
9 Smak og se at Herren er god,salig er den som søker tilflukt ¬hos ham.
10 Frykt Herren, ¬dere hans hellige folk!De som frykter ham, ¬lider ingen nød.
11 Unge løver må sulte ¬og lide savn;men de som søker Herren,mangler aldri noe godt.*
12 Barn, kom hit og hør på meg,gudsfrykt vil jeg lære dere.
13 Er det noen som elsker livetog gjerne vil oppleve dager ¬med lykke?
14 Pass da din tunge ¬for ondsinnet sladderog dine lepper for svikefull tale!
15 Sky det onde, og gjør det gode!Søk fred, og jag etter den!
16 Herrens øyne følger ¬de rettferdige,han vender øret til deres rop.
17 Men Herren vender seg ¬mot dem som gjør ondt,han vil utrydde minnet om dem ¬fra jorden.
18 Når de rettskafne roper, ¬hører Herren,han berger dem ¬ut av alle trengsler.
19 Herren er nær hos demsom har et nedbrutt hjerte,og han frelser demsom har en knust ånd.
20 Mye vondt ¬må den rettskafne lide,men Herren frir ham ut av alt.
21 Han bevarer hvert ben ¬i hans kropp,så ikke ett av dem blir knust.
22 Ulykke blir den ugudeliges død,de som hater den rettferdige, ¬må bøte.
23 Men Herren berger ¬sine tjeneres liv,ingen som tyr til ham, ¬skal lide straff.