1 Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En Davids-salme.
2 Min Gud, min Gud, ¬hvorfor har du forlatt meg?Hvorfor er du så langt borte ¬fra meg?Hvorfor hjelper du ikke ¬når jeg klager min nød?
3 Jeg roper om dagen, Gud ¬– du svarer ikke,og om natten, ¬men jeg får ikke ro.
4 Men du er hellig,du som troner ¬over Israels lovsanger.
5 Til deg satte fedrene sin lit,de stolte på deg, ¬og du fridde dem ut.
6 De ropte til deg og ble berget,de stolte på deg ¬og ble ikke skuffet.
7 Men jeg er en makk ¬og ikke en mann,spottet av mennesker, ¬foraktet av folk.
8 Alle som ser meg, håner meg,vrenger munnen ¬og rister på hodet:
9 «Han har overgitt sin sak ¬til Herren.Nå får han utfri og berge ham,for han har ham jo så kjær!»
10 Ja, du drog meg fram ¬av mors livog la meg trygt ¬ved hennes bryst.
11 Fra fødselen av ¬ble jeg overlatt til deg,fra mors liv har du vært ¬min Gud.
12 Så gå ikke fra meg, ¬for nøden er nær,og det er ingen som hjelper.
13 Sterke okser omringer meg,Basan-stuter flokker seg ¬rundt meg.
14 De sperrer opp gapet imot megsom rovgriske, brølende løver.
15 Min kraft er uttømt som vann,alle mine ben har løsnet.Mitt hjerte er blitt som voks,det har smeltet i mitt bryst.
16 Min strupe er tørr ¬som et potteskår,og tungen klistrer seg til ganen.Du legger meg i dødens støv.
17 Ja, hunder samler seg ¬omkring meg,en flokk av voldsmenn ¬omringer meg;de gjennomborer ¬mine hender og føtter.
18 Hvert ben i min kropp ¬kan jeg telle,folk stirrer på meg ¬med skadefryd.
19 De deler mine klær mellom segog kaster lodd om min kappe.
20 Men, Herre, ¬vær ikke langt ifra meg,skynd deg å hjelpe meg, ¬du min styrke!
21 Redd mitt liv fra sverdet,det beste jeg har, ¬fra hundenes vold!
22 Frels meg fra løvens gapog fra villoksens horn!Du bønnhører meg.
23 Jeg vil forkynne ditt navn ¬for mine brødre,lovsynge deg i menigheten:
24 «Pris Herren, ¬dere som frykter ham,all Jakobs ætt, gi ham ære!Ja, skjelv for ham, ¬hele Israels ætt!
25 For han har ikke ringeaktet ¬en stakkareller vendt seg fra ham ¬når han var i nød.Han skjulte ikke ¬sitt ansikt for ham,men hørte ¬da han ropte til ham.»
26 I den store forsamlingkommer min lovsang fra deg.Jeg vil oppfylle mine løfterblant dem som frykter deg.
27 De hjelpeløse ¬skal spise seg mette,de som søker Herren, ¬skal prise ham.Måtte deres hjerter alltid leve!
28 I alle land skal de minnes detteog vende om til Herren;ja, alle folk og ætterskal bøye seg og tilbe ham.
29 For kongeveldet ¬hører Herren til,han rår over folkeslagene.
30 Ja, alle de mektige på jordenskal bøye seg og tilbe ham;alle de som fór ned i støvet,skal bøye kne for ham.Jeg vil leve for Herren,
31 min ætt skal tjene hamog vitne om ham ¬for kommende slekter.
32 Til nye ættledd skal de fortelleat han grep inn til frelse.