1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule.
2 Vær meg nådig, Gud, ¬vær meg nådig!For jeg tar min tilflukt til deg.I skyggen av dine vingerfinner jeg ly til ulykken ¬er over.
3 Jeg roper til Gud, Den Høyeste,til Gud som fullfører ¬sin gjerning for meg,
4 at han må sende meg hjelp ¬fra himmelen,forvirre dem ¬som vil meg til livs, Selaog vise meg miskunn ¬og trofasthet.
5 Jeg må ligge midt iblant løversom vil ete mennesker.Deres tenner er som spyd ¬og piler,deres tunge ¬er som et kvast sverd.
6 Vis deg høy over himmelen, ¬Gud,vis din herlighet ¬over hele jorden!
7 De satte et garn for mine føtter,dypt bøyde de meg ned.De grov en fallgrav for meg,men selv falt de ned i den. Sela
8 Gud, mitt hjerte er rolig,ja, rolig er mitt hjerte.Nå vil jeg synge og spille.
9 Våkn opp, min sjel,harpe og lyre, våkn opp!Jeg vil vekke morgenrøden.
10 Jeg vil prise deg ¬blant folkene, Herre,lovsynge deg ¬blant folkeslag.
11 Stor er din miskunn, ¬til himmelen når den,til skyene rekker din trofasthet.
12 Vis deg høy over himmelen, ¬Gud,vis din herlighet ¬over hele jorden!