22 Så renner solen, ¬de lister seg vekkog legger seg rolig i sine huler.
23 Da går mennesket ¬til sin gjerningfor å gjøre sitt arbeid ¬til det blir kveld.
24 Herre, hvor mange ¬dine gjerninger er!Og alle har du gjort ¬med visdom;jorden er full ¬av det du har skapt.
25 Der er havet, så stort og vidt,med et mylder ¬som ingen kan telle,både av små og store dyr.
26 Der går skipene, ¬der er Leviatan,som du har skapt ¬til å leke seg i havet.
27 Alle sammen venter på deg,at du skal gi dem mat i rette tid.
28 Du strør ut, og de kan sanke;du åpner håndenog metter dem med gode gaver.