25 Han bød, og det blåste opp ¬til uvær,havets bølger gikk høye.
26 De steg mot himmelen, ¬sank i dypet,så folk mistet motet i nøden.
27 De tumlet og ravet som drukne,var helt fra sans og samling.
28 Da ropte de i sin nød til Herren,og han førte dem ut ¬av trengslene.
29 Han fikk stormen til å stilne,havets bølger falt til ro.
30 Glade ble de da det stilnet;han førte dem ¬til den havn de ønsket.
31 De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene.