127 Jeg elsker dine budmer enn gull, ja, fint gull.
128 Derfor retter jeg megetter alle dine påbud,jeg hater alle falske stier.
129 Underfulle er dine lovbud,derfor tar jeg vare på dem.
130 Dine ord gir lys ¬når de åpner seg,de gir uerfarne innsikt.
131 Begjærlig åpner jeg munnen,for jeg lengter etter dine bud.
132 Vend deg til meg ¬og vær meg nådig!Det er rett mot dem ¬som elsker ditt navn.
133 Gjør mine fottrinn faste ¬ved ditt ord,la ingen urett få makt over meg!