146 Jeg roper til deg. Frels meg,så vil jeg holde dine lovbud!
147 Før daggry roper jeg ¬om hjelpog venter på dine ord.
148 Jeg ligger våken i nattevakteneog grunner på ditt ord.
149 Herre, du som er trofast,hør når jeg roper,hold meg i live ¬etter dine dommer!
150 Nå kommer de ¬som skamløst forfølger meg,de som holder seg langt ¬fra din lov.
151 Men, Herre, du er nær,alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud ¬har jeg lenge forståttat du har fastsatt dem for evig.