92 Hvis ikke din lov ¬var min lyst og glede,gikk jeg til grunne i min nød.
93 Aldri glemmer jeg dine påbud,for ved dem ¬har du holdt meg i live.
94 Frels meg, for jeg tilhører deg!Jeg spør etter dine påbud.
95 De gudløse ligger på lurog vil gjøre ende på meg.Jeg akter på dine lovbud.
96 Jeg har sett at alt tar slutt,hvor fullendt det enn er,men ditt bud har ingen grense.
97 Å, hvor høyt jeg elsker din lov,hele dagen grunner jeg på den.
98 Dine bud gjør meg visere ¬enn mine fiender,for dem har jeg alltid hos meg.