15 Mine ben var ikke skjult for degda jeg ble skapt i lønndomog ble formet i jordens dyp.
16 Du så meg den gang ¬jeg var et foster,i din bok ble alt skrevet opp;mine dager ble dannetfør en eneste av dem ¬var kommet.
17 Gud, hvor høye dine tanker er,hvor veldig summen av dem!
18 Vil jeg telle dem, ¬er de talløse som sand,blir jeg ferdig med det, ¬er jeg ennå hos deg.
19 Å Gud, om du ville drepe ¬de onde,og la drapsmennene ¬vike fra meg,
20 de som taler svikefullt om degog reiser seg mot deg i ondskap.
21 Jeg hater jo dine fiender, Herre,har avsky for dem ¬som står deg imot.