1 Av David. Lovet være Herren, min klippe,som lærer opp mine hender ¬til stridog mine fingrer til krig!
2 Herre, min miskunn ¬og min borg,min festning ¬og min redningsmann,mitt skjold, ¬som jeg setter min lit til,du som legger folkeslag ¬under meg!
3 Herre, hva er vel et menneske,siden du kjennes ved det,et menneskebarn, ¬siden du bryr deg om det?
4 Mennesket er som et vindpust,dets dager ¬som en flyktende skygge.
5 Herre, senk din himmel ¬og stig ned,rør ved fjellene, ¬så det ryker av dem!
6 La lynene blinke, ¬så fiendene splittes!Skyt dine piler, ¬så de blir skremt!
7 Rekk ut din hånd fra det høye,fri meg og frels meg ¬fra det dype vann,fra de fremmede menn,