14 Herren tordnet i himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde– gjennom hagl ¬og glødende kull.
15 Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,med lyn i mengde ¬skremte han dem.
16 Havbunnens renner kom ¬til syne,jordens grunnvoller viste segda du truet, Herre,ja, pustet og fnyste av vrede.
17 Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,drog meg opp av ¬det dype vann.
18 Han berget meg ¬fra min mektige fiende,fra motstandere ¬som var for sterke for meg.
19 De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,men Herren var en støtte ¬for meg.
20 Han førte meg ut i åpent landog fridde meg ut, ¬for han har meg kjær.