8 Da skalv og skaket jorden,fjellenes grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9 Røk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn;gnister og glør fór ut av ham.
10 Han senket himmelen ¬og steg nedmed svarte skyer ¬under sine føtter.
11 Båret av kjeruber fløy han,fór fram på vindens vinger.
12 Han gjorde mørket til sitt skjul,og rundt seg hadde han ¬som et teltsvarte, regntunge skyer.
13 Fra stråleglansen foran hambrøt hagl og glødende kullfram gjennom skyene.
14 Herren tordnet i himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde– gjennom hagl ¬og glødende kull.