11 I bekymring svinner mitt liv,årene går med sukk.Min styrke svikter ¬på grunn av min skyld,og bena i min kropp blir veike.
12 Jeg blir til spott ¬for mine fiender,til hån for alle mine granner.For dem som kjenner meg, ¬er jeg en gru,på gaten går folk av veien ¬for meg.
13 Jeg er glemt og ute av sinn ¬som en død,jeg ligner et kar som er knust.
14 Jeg hører mange som hvisker– å, redsel på alle kanter! –når de samrår seg imot megog tenker på å ta mitt liv.
15 Herre, jeg setter min lit til deg;jeg sier: «Du er min Gud.»
16 Mine tider er i din hånd;fri meg fra fiender ¬som jager meg!
17 La ditt ansikt lyse ¬over din tjener,frels meg i din trofasthet!