2 Synden hvisker sine ordtil den gudløse, ¬dypt i hans hjerte.Frykt for Gud vet han ikke av.
3 Når han ser på seg selv, ¬blir han smigret,han finner ikke noen synd ¬å hate.
4 De ord han taler, ¬er løgn og svik.Han har sluttet ¬å handle klokt og godt.
5 Han ligger og tenker ut ¬ondskap.Han slår inn på en vei ¬som ikke er god,og viser ikke det onde fra seg.
6 Herre, til himmelen ¬rekker din miskunn,din trofasthet når til skyene.
7 Din rettferd ¬er som mektige fjell,som det store havdyp ¬er dine dommer.Du berger mennesker og dyr.
8 Herre, hvor dyrebar ¬din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud,søker menneskebarna ly.