12 Mine venner og frendersnur seg bort fra min plage,mine nærmeste holder seg ¬på avstand.
13 De som står meg etter livet,setter snarer for meg,og de som vil meg vondt,taler om å ødelegge megog tenker dagen lang på svik.
14 Men jeg er som en døv, ¬jeg hører ikke,lik en stum ¬som ikke åpner munnen.
15 Jeg ligner en mann ¬som ikke hørerog ikke har svar i sin munn.
16 Herre, til deg står mitt håp.Du vil svare meg, Herre, ¬min Gud.
17 Jeg tenker: La dem ikke ¬triumfere over meg,og ikke briske seg ¬når jeg vakler.
18 For jeg er nær ved å falle,min plage står alltid for meg.