7 som en skygge går de sin vei.De strever og stønner ¬til ingen nytte,de samler, men vet ikke ¬hvem som får det.
8 Og nå, hva skal jeg vente på, ¬Herre?Mitt håp står bare til deg.
9 Så fri meg fra alle mine synder!Gjør meg ikke til spott ¬for dårer!
10 Jeg tier ¬og åpner ikke min munn,for det er du ¬som har laget det slik.
11 Ta bort den plagen ¬du la på meg!Jeg går til grunne ¬når du slår med din hånd.
12 Når du refser og tukter ¬en mann for hans synd,da ødelegger du hans stas,som når møllen eter opp tøy.Ja, alle mennesker er ¬som et pust. Sela
13 Hør min bønn, Herre, ¬lytt til mitt rop,og vær ikke taus når jeg gråter!For jeg er en gjest hos deg,en fremmed ¬som alle mine fedre.