2 Men jeg var nær ved å snuble,mine føtter holdt på å gli ut.
3 For jeg ble harm ¬på de hovmodige,jeg så at det gikk ¬de ugudelige vel.
4 De har jo ingen plager,de er friske og velnærte.
5 Menneskers møye er de fri for,de blir ikke rammet som andre.
6 Derfor er hovmod ¬deres halsbånd,voldsferd er kappen ¬de hyller seg i.
7 Ondskapen strømmer ¬fra deres indre,hjertets tanker trenger seg fram.
8 De håner ¬og taler ondskapsfullt,ovenfra truer de med trengsel.