2 Før fjellene ble født,før jorden og verden ble til,ja, fra evighet til evighet er du, ¬Gud.
3 Du lar mennesket ¬bli til støv igjenog sier: «Vend tilbake, ¬menneskebarn!»
4 For tusen år er i dine øynesom dagen i går ¬da den fór forbi,eller som en nattevakt.
5 Du river menneskene bort,de er som en søvn.Om morgenen er de ¬som groende gress:
6 Om morgenen gror det ¬og blomstrer,om kvelden ¬er det vissent og tørt.
7 Vi går til grunne ved din vredeog rammes av redsel ¬ved din harme.
8 Våre misgjerninger ¬har du for øye,vår skjulte synd blir synligi ditt åsyns lys.