10 Han dukkar seg ned, han krøkjer seg saman,og den verjelause fell for hans overmakt.
11 «Gud gløymer», seier han til seg sjølv.«Gud løyner sitt andlet og ser aldri.»
12 Reis deg, Herre!Gud, lyft di hand!Gløym ikkje den som er hjelpelaus!
13 Kvifor skal den lovlause forakta Gudog seia i sitt hjarte: «Du krev ikkje til rekneskap»?
14 Du ser både ulukke og sorg,du ser det og tek det i di hand.Den verjelause kan gje seg over til deg,og den farlause – du er hans hjelpar.
15 Bryt armen på den som er urettferdig og vond!Krev han til rekneskap for hans urettså han ikkje må finnast meir!
16 Herren er konge til evig tid,framande folk skal ryddast ut av hans land.