4 Den lovlause set nasen i vêret.«Han krev meg ikkje til rekneskap!Det finst ingen Gud», er alt han tenkjer.
5 Likevel lukkast han alltid med det han gjer.Det du har fastsett, er for høgt og fjernt for han.Han fnyser forakteleg av alle som står imot han.
6 Han seier i sitt hjarte: «Eg skal ikkje vakla.Så lenge slekt følgjer slekt, skal ulukka aldri nå meg.»
7 Munnen hans er full av forbanning, av svik og vald,under tunga gøymer han skade og urett.
8 Han ligg i bakhald i landsbyane,i løynd drep han den skuldlause.Auga hans speidar etter den som er verjelaus.
9 Han ligg på lur som ei løve i krattet, der ingen ser han,han ligg på lur så han kan gripa den som er hjelpelaus.Han grip den hjelpelause og dreg han inn i garnet.
10 Han dukkar seg ned, han krøkjer seg saman,og den verjelause fell for hans overmakt.