7 Eg er kroket og nedbøygd,eg går og sørgjer dagen lang.
8 Hoftene brenn av smerte,ingenting er friskt i mitt kjøt.
9 Eg er kraftlaus og knust;eg skrik ut mitt hjartes klage.
10 Herre, du kjenner min lengsel,mitt sukk er ikkje løynt for deg.
11 Hjartet hamrar, krafta sviktar,sjølv lyset i auga har forlate meg.
12 Vener og dei som står meg nær,held seg borte frå mi plage,mine næraste held seg langt unna.
13 Dei som står meg etter livet,set snarer for meg.Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg,dei grundar dagen lang på svik.