1 Til korleiaren. Etter «Dua i terebintene langt borte». Ein miktam. Av David, då filistrane greip han i Gat.
2 Ver meg nådig, Gud! Folk jagar meg,stridsmenn trengjer seg på meg heile dagen.
3 Fiendar jagar meg dagen lang,frå si høgd går dei til åtak, dei er mange.
4 Når eg er redd, stolar eg på deg.
5 Eg stolar på Gud, eg prisar hans ord.Eg stolar på Gud, eg er ikkje redd.Kva kan vel menneske gjera meg?
6 Dei vrir på orda mine dagen lang,dei tenkjer berre på å skada meg.
7 Dei slår seg saman og ligg på lur,dei vaktar mine steg,ventar berre på å ta mitt liv.