125 Eg er din tenar; gjev meg vit,så eg kan skjøna dine lovbod!
126 Det er tid for Herren ¬til å gripa inn;for dei har brote di lov.
127 Eg elskar dine bodmeir enn gull, ja, fint gull.
128 Difor rettar eg meg ¬etter alle dine føresegner;eg hatar alle falske stigar.
129 Underfulle er dine lovbod,difor tek eg vare på dei.
130 Dine ord gjev ljos ¬når dei opnar seg,dei gjev den urøynde skjøn.
131 Med lengsle opnar eg munnen,for eg stundar etter dine bod.